DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi.
Økonomisk kriminalitet, som omfatter arbeidslivskriminalitet og hvitvasking, er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet, samtidig som det undergraver et sunt næringsliv.
Vi arbeider systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester benyttes til kriminell aktivitet. Vårt mål er å være den kundene har størst tillit til når det gjelder å levere trygge digitale banktjenester i en moderne økonomi med stadig større grad av digitalisering.
Vi jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet for å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for DNB, og samtidig opprettholde tilliten til bankens produkter og tjenester. Dette arbeidet er avgjørende for vår samfunnskontrakt og etterlevelse.
Hvitvasking av penger er en forutsetning for de fleste former for kriminalitet, fra ulovlig våpenhandel og narkotika til menneskesmugling og terrorisme. Setter vi en stopper for hvitvasking, bidrar vi derfor til å skape tryggere samfunn.
For DNB har effektive tiltak mot hvitvasking (AML) og mot terrorfinansiering (CTF) derfor høyeste prioritet. Dette er også en klar forventning fra samfunnet rundt oss.
Økokrims trusselvurderinger viser at digitalisering og globalisering har gjort massebedragerier enklere å gjennomføre. I dagens digitale verden er du så godt som alltid tilgjengelig på nett, og bedragere fra hele verden kan når som helst kontakte deg, ofte på ditt eget språk.
Som finansinstitusjon sitter vi tett på kundene og eier infrastrukturen. Dermed er vi nærmest til å kunne oppdage og stoppe transaksjoner som kunder er blitt lurt eller lokket til å gjennomføre. Å hindre slike transaksjoner og bedragere er en viktig del av vårt samfunnsansvar.
Effektivt samarbeid mellom banker og myndigheter er nøkkelen til å få stanset bedragerne og bedrageriene. DNB arbeider derfor tett med både finansnæringen, Økokrim og andre myndighetsorganer for å sikre kundene og samfunnet for øvrig mot bedrageri.
Dermed unngikk både DNB og kundene våre økonomiske tap.
Det gjorde hvitvasking og terrorfinansiering vanskeligere.
Slik forhindret vi potensielt alvorlige konsekvenser.
Antall svindelsaker økte med 45 prosent i 2022 sammenlignet med året før. Svindel er fortsatt den formen for kriminalitet folk flest mest sannsynlig blir offer for. Likevel opplever vi fortsatt liten grad av bevissthet rundt digital sikkerhet og manglende forståelse for hvor alvorlig trusselen kan være. DNB jobber aktivt for å øke bevisstheten rundt bedragerier, og ønsker å øke folks digitale trygghet.
Investeringssvindel, direktørsvindel, kjærlighetssvindel og phishing er noen av svindeltypene våre kunder blir utsatt for. Den største økningen i 2021 ser vi i phishing-angrep som økte med 568 prosent. Investeringssvindel på falske handelsplattformer på nett er også utbredt, ofte utført med falske annonser profilert av uvitende kjendiser.
Svært mange bedragerisaker knytter seg til fisking av informasjon, såkalt phishing. Det er en klar utvikling mot at de falske e-postene eller SMS-ene blir bedre og vanskeligere å avsløre.
Svindlerne har blitt flinkere til å bruke informasjon de finner i åpne kilder om personene de forsøker å lure. Ved å bruke åpent tilgengelig informasjon kan de «skreddersy» angrep som er mye vanskeligere å avsløre.
De kriminelle aktørene har også blitt flinkere til å automatisere. Dette fører til at de kan angripe langt flere personer enn tidligere.
Kombinasjonen av automatiserte og skreddersydde angrep gjør at vi står overfor en veldig annerledes og betydelig økt trussel fra disse aktørene.
Vi ser også eksempler på at organiserte kriminelle utnytter utsatte grupper, som for eksempel flyktninger og eldre. Det begås ID-tyveri, og det søkes om usikrede lån og billån i de svindledes navn ved hjelp av forfalsket lønnsinformasjon.
I 2021 har vi også utredet og anmeldt lånebedragerier i forbindelse med statsgaranterte lån grunnet covid-19-pandemien.
I 2021 etterforsket og rapporterte Financial Cyber Crime Center (FC3) 73 saker til politiet. Sakene er omfattende, og flere av dem gjelder massebedragerier.