Vedlikehold og skadeforebygging av bolig

Det er viktig å vedlikeholde kjøkkenviften ved å rense den med jevne mellomrom.

Kjøkkenviften vil med tid bli full av matfett. Da vil den være i dårligere stand til å fange opp os av damp og fett fra matlaging. Da vil matos, damp og røyk legge seg rundt i huset istedenfor. I verste fall vil fett kunne renne ned fra viften og skape brann i møte med varme kokeplater.

Slik renser du kjøkkenfilter

1. Sjekk om ditt filter tåler rengjøring med vann og såpe. Hvis ikke, bytter du det inn i et nytt og ser bort i fra denne listen.
2. Ta ut støpselet på kjøkkenviften.
3. Fyll kjøkkenvasken med varmt vann blandet med oppvaskmiddel og rør rundt.
4. Ta ut filteret av kjøkkenviften og la det ligge i vasken i noen timer slik at fettet løser seg opp.
5. Bruk en oppvaskbørste til å løsne så mye fett som mulig.
6. Hvis filteret tåler det, vask det en runde for seg selv i oppvaskmaskinen.
7. Vask selve ventilatoren med en klut og kjøkkenspray. Tørk godt rundt hele ventilatoren.
8. Når filteret er tørt, kan du sette det tilbake på plass i ventilatoren. Har du vasket kullfilter, kan du aktivere kullet ved å tørke det på lav varme i stekeovnen.

Å ha et rent filter i vannkranen er viktig for å opprettholde godt trykk og rent vann.

Slik renser du filter i vannkraner

1. Filteret sitter ytterst i tuppen av vannkranen, der vannet renner ut. Skru av den ytterste tuppen. Bruk fingrene til å skru, eventuelt en skiftenøkkel om du ikke får til å skru med fingrene. Skru mot klokken for å få filteret av.
2. La vannet renne en liten stund etter at du har tatt av filteret.
3. Skyll filteret og sørg for at all skitt er fjernet.
4. Skru filteret på plass igjen.

Å ha et rent filter i dusjhodet er viktig for å opprettholde godt trykk og rent vann.

Slik renser du filter i dusjhode

1. Skru av dusjhodet fra slangen.
2. Spyl og rengjør innsiden av dusjhodet med såpevann.
3. Har du et dusjhode med silikondyser kan du gni disse fri for smuss og kalk.
4. Legg dusjhodet og slangen i en bøtte med vann og litt klorin i ca. én time.
5. Skyll slangen og dusjhodet godt før du monterer det på nytt.

Du bør rense filteret i oppvaskmaskinen ca. hver måned. Matrester, smuss og kalk samler seg i hele maskinen, spesielt i filteret. Dette kan føre til at oppvasken ikke blir ren, og i verste fall til at filtrene tettes og vannet i maskinen renner utover gulvet.

Slik renser du filter i oppvaskmaskinen

1. Oppvaskmaskinen skal være tom ved rengjøring.
2. Ta ut filtrene i bunn av maskinen.
3. Vask filtrene i i rennende, varmt vann og skrubb lett med en oppvaskbørste for å fjerne smuss før du setter det tilbake på plass i maskinen.
4. Bruk en klut og kjøkkenspray til å tørke sidene på oppvaskmaskindøren.
5. Bruk oppvaskmaskinrens og kjør maskinen en runde med kun maskinrensen i.

Å rense filteret i vaskemaskinen er viktig for å forhindre ulyder, vibrasjoner, stans, klær som kommer ut gjennomvåte og et dårlig vaskeresultat. I filteret samler det seg lett lo, knapper og andre fremmedelementer som i verste fall kan ødelegge vaskemaskinen. Derfor er det smart å rengjøre filteret regelmessig.

Slik renser du filteret i vaskemaskinen

1. Sørg for at vaskemaskinen ikke er tilkoblet strøm, og steng gjerne vanntilførselen.
2. Åpne serviceluken til maskinen. Den er som regel nederst i front av maskinen.
3. Legg et håndkle på gulvet. Det vil som regel bli en del søl når du renser filteret.
4. Noen vaskemaskiner har dreneringsslange sånn at du kan tappe vann over til en beholder. Andre må skru ut deksel og filter, og la restvann renne ut på håndkleet.
5. Når du har tatt ut filteret, vil du kunne ta ut fremmedelementer og lo. Rengjør filteret ved å skylde det i varmt vann.
6. Rengjør innsiden, gjengene på pumpedeksel og pumpehuset med en klut.
7. Monter alle deler tilbake på plass, og koble til strøm og vanntilførsel igjen.

Ved å rense filteret i tørketrommelen blir den mindre utsatt for skader og problemer, og vil fungere mer effektivt. I verste fall kan tett filter forårsake brann, men det er heldigvis sjeldent.

Filteret samler opp lo, hår og annet smuss som må fjernes.

Slik renser du filter i tørketrommel

1. Koble fra strømmen til tørketrommelen.
2. Ta ut filteret og fjern lo før du vasker det med en klut eller legger det i bløt i varmt vann. Filteret finner du ofte plassert i døren eller døråpningen.
3. Tørk også over filterhusene, innsiden døren og andre steder det kan samle seg lo og smuss.
4. Monter alle deler tilbake på plass.

I avtrekksventiler samler det seg støv, sot, insekter, pollen og annet som finnes i lufta. Det fører til dårlig ventilasjon og luftkvalitet, og kan også skape kondensproblemer.

Slik renser du filter i avtrekksventiler

1. Sørg for at viften er av før du begynner.
2. Støvsug eller tørk utsiden og åpningen til ventilen. Er viften veldig skitten kan du vaske utsiden og åpningen med vann og såpe, eller muggdrepende midler om det er mugg på ventilatoren.
3. Om ventilen kan demonteres, kan du også vaske innsiden med vann og klut, og ha dekselet i en tom oppvaskmaskin. Når alt er tørt, monterer du det på plass.

Over tid kan støv og skitt samle seg i filteret til vifteovner. Ved bruk vil da ovnen brenne støvet, noe som gir et dårlig inneklima. I verste fall kan det føre til overoppheting og brann.

Slik renser du filter i vifteovn

1. Sørg for at den ikke er tilkoblet strøm.
2. Bruk en støvsuger til å få ut støv som har samlet seg i vifteovnen. Du kan også gå over med en mikrofiberklut.

I en luft-til-luft-varmepumpes innedel er det et filter hvor det samler seg støv, pollen og annen skitt. Da vil varmepumpen fungere mindre effektivt.

Slik renser du filter i varmepumpe

1. Koble varmepumpen fra strømmen eller ta sikringen.
2. Ta av dekselet til varmepumpens innedel.
3. Støvsug filtrene med et munnstykke med børste. Du kan også skylle dem i rent vann.
4. Monter filtrene på plass når de er helt tørre.
5. Sett på dekselet og vask over utsiden med en mikrofiberklut.

Å rense sluk er viktig for at vannet skal renne riktig og for å forhindre tett avløp og vannskader.

Hår, fett, såperester og annet smuss samler seg i sluk, spesielt i dusjen. Det gjør det vanskelig for vann å renne ned i avløpet, og det kan bli liggende mye vann i dusjen. Dette kan føre til vannskader, men også ubehagelig lukt.

Slik renser du sluk

1. Ta bort slukristen.
2. De fleste nyere bad har en kopp nedi sluket, hvor hårrester og annet grums samler seg. Dra opp eller skru løs koppen fra sluket og rengjør den og annen skitt som sitter igjen i sluket. Det kan være lurt å bruke en gammel oppvaskkost til å rengjøre med. Har du ingen kopp, rengjør du kun selve sluket så godt du klarer.
3. Skyll god og la vannet renne litt så du kan se om alt ser greit ut.
4. Sett koppen tilbake på plass.

Det viktigste er å fjerne avfall fra sluket. Du kan også bruke avløpsrens til å rense ekstra opp. Les bruksanvisningen nøye før du bruker rensemiddel. Du bør bruke et skånsomt middel, helst flytende, og ikke bruke mer enn anbefalt. Avløpsrens er sterke saker, uansett type du velger, så vær forsiktig.

Å rense vannlåser er viktig for å sikre bedre vanngjennomstrømning i vasken, hvor det over tid samler seg matrester, fett, såperester og annet. Det kan føre til tett vask, vannskader og ubehagelig lukt.

Slik renser du vannlåsen

1. Vannlåsen finner du rett under vasken. Løsne og demonter vannlåsen. Pass på, det er ofte samlet en del vann i den som er lett å søle ut når du kobler låsen av.
2. Rens hver del for skitt med varmt vann, rengjøringsmiddel og gjerne en børste. Vær forsiktig med gummipakninger.
3. Når alle delen er løsnet, kan det være lurt å se over om det er noe som trenger utskiftning.
4. Monter vannlåsen tilbake på plass, og sørg for at de sitter tett.

Et rent og velholdt hjem har redusert risiko for skader og holder verdien lenger. Tar du en skikkelig runde med rengjøring i blant, er det lettere å oppdage feil og mangler, og du kan forhindre skader.

Her er noen vasketips

• Støvsug både gulv, tepper, lister og møbler.
• Tørk støv – også på steder som er gjemt og du ellers ikke sjekker.
• Vask dører, lister, karmer og brytere.
• Vask gulvet.
• Ta en nøye skrubb av badet.
• Rengjør ovn, mikrobølgeovn og andre hvitevarer.
• Rydd og vask inne i skap og skuffer.
• Vask vinduer.

En ren peis brenner mer effektivt og miljøvennlig, og er i tillegg tryggere. Rene peiser produserer mindre sot, og sot som samler seg i skorsteinen kan forårsake pipebrann.

Slik rengjør du peisen

1. Rengjør kun peisen når den er slukket og asken er kald.
2. Krøll sammen og fukt avispapir før du dypper det lett i asken og gnir papiret mot innsiden av glasset i peisen for å rengjøre det.
3. Fjern asken fra peisen og tøm askeskuffen. Det kan være nyttig å beholde et tynt lag med aske i bunn av peisen – det gjør det enklere å fyre opp. Bruk en ildfast bøtte eller askestøvsuger når du rengjør peisen for aske.
4. Sjekk at brennplatene og hvelvet i peisen er hele, og at pakningene rundt peisdøren er i orden. Vurder om du bør bytte ut deler som er slitt.

Over tid kan det samle seg gamle matrester og skitt i kjøleskapet. Dette bør du rengjøre for å forhindre matsmitte, men og for å ta vare på kjøleskapet slik at det varer lenger. Du bør rengjøre kjøleskapet hver måned. Da får du også bedre oversikt over matvarer i kjøleskapet og kan redusere matsvinn.

Slik rengjør du kjøleskapet

1. Dra ut kontakten eller ta sikringen til kjøleskapet.
2. Rydd ut maten og alle løse deler.
3. Vask hyller, skuffer og innsiden av kjøleskapet med varmt vann og litt håndoppvaskmiddel. Bruk en børste for å skrubbe steder det er vanskelig å komme til med en klut. Ikke glem å rengjøre gummilister.
4. Sjekk at dreneringshullet i kjøleskapet ikke er tett. Er det tett, kan det føre til opphopning av vann i kjøleskapet og kan gi ubehagelig lukt. Rengjør også dreneringen.
5. Støvsug eller vask bak kjøleskapet.
6. Sett kontakten inn og rydd hyller og løse deler tilbake i kjøleskapet. Sørg for at kjøleskapet er stilt inn på 2-4 grader.
7. Tørk av klissete matemballasje. Sorter og rydd tilbake mat.

Når fryserdøren åpnes, møtes varm luft med den kalde luften inne i fryseren. Luften kondenserer, blir til is, og kan legge seg som et isolerende lag inne i fryseren. Det tvinger fryseren til å jobbe hardere og kan øke strømkostnadene dine, eller ødelegge matvarene dine hvis temperaturen ikke er riktig. I tillegg kan overflødig is hindre fryserdøren i å lukkes ordentlig, som kan føre til smelting og vannlekkasje. Har du en fryser uten automatisk avriming, må du avrime den regelmessig selv. Det kan være lurt å planlegge denne oppgaven sånn at fryseren ikke er helt full av nyinnkjøpte varer når du setter i gang.

Slik rengjør du fryseren

1. Slå av fryseren.
2. Tøm fryseren for mat. Det du vil beholde kan du oppbevare i en kjøleboks, i en annen fryser eller annet kaldt sted.
3. Ta ut hyller og skuffer.
4. Ta ut proppen eller ventilen slik at vann kan renne ut. Husk å plasserer noe å samle opp vannet med under og ha et håndkle på gulvet for å tørke vann du søler.
5. Mens fryseren tiner, kan du vaske skuffer og hyller med såpevann.
6. Når fryseren har tint en stund kan du fjerne is og frost.
7. Vask innsiden av fryseren med en klut og såpevann. Tørk deretter godt over med en tørr klut.
8. Når fryseren er tørr kan du sette propp eller ventil på plass, slå på fryseren og legge tilbake matvarene.

Hengsler og låser til dører og vinduer kan med tiden bli tørre og skitne. Det gjør det vanskeligere å bruke låsen, og hengsler vil kunne knirke.

Slik smører du hengsler og låser

1. Påfør egnet olje i lås eller hengsler. Ha klar en klut til å tørke av olje dersom du søler.
2. Prøv nøkkelen i låsen noen ganger. Sving dører frem og tilbake. På denne måten sprer oljen seg og du smører lås og hengsler.
3. Gå over skruer til lås og hengsler og etterstram ved behov.

Unngå at det trekker fra vinduer og dører, og blir kaldt inne. På sikt kan trekk føre til kondens og fuktskader, og i verstefall sopp og råte rundt vinduer og dører. I tillegg fører kald luft til at mange ser seg nødt til å bruke mer strøm på oppvarming.

Du kan gjøre enkle grep for å tette vinduer og dører. Er de gamle og modne for utskiftning, er en annen mulighet å oppgradere til bedre kvalitet.

Som kunde i DNB kan du søke om miljølån for energibesparende tiltak i boligen din. Da kan du få et eget lån med bedre betingelser for å bytte til lavenergivinduer.

Slik tetter du gamle vinduer og dører for trekk

1. Se etter mugg, kondens, misfarging og avflasset maling på innsiden av vinduet. Er det skader bør du vurdere utskiftning.
2. Let etter utetthetene rundt vinduer og dører, for eksempel ved å tenne en lighter og føre den forsiktig rundt vinduer og dører for å se om flammen blafrer av trekk.
3. Trekker det, kan du fjerne eksisterende tetningslister rundt karmen og erstatte de med nye lister. Sørg for å skaffe noen som passer hos deg.
4. Når du har fjernet tetningslister, rengjør du rundt karmen med aceton, som er et løsningsmiddel for å fjerne rester etter gammel list.
5. Klipp til og fest nye tetningslister med medfølgende lim eller teip, eller ved å stifte de på plass.

Alle i husstanden bør vite hvor hovedstoppekranen er hjemme. Da reduserer du skadeomfanget ved vannlekkasjer. Når du vet hvor kranen er, kan du også raskt stanse vanntilførselen dersom det trengs.

Sørg for at stoppekranen er tilgjengelig uten hindringer foran. Du finner hovedstoppekranen oftest i vaskerom, teknisk rom eller et sted i kjelleren. Du kan også ha egne stoppekraner kun for kjøkken og bad, som regel i tekniske luker eller under kjøkkenbenken.

Du bør stenge hovedstoppekranen dersom du skal være borte hjemmefra over en lengre periode.

En reduksjonsventil er en ventil som reduserer trykket i vannet hjemme hos deg til et riktig nivå. Opplever du dårlig trykk i kraner eller dusj, kan det hende at filteret i reduksjonsventilen er skittent eller tett. Rens av filteret bør overlates til fagfolk hvis du ikke har erfaring med det selv.

Reduksjonsventil finner du ved hovedstoppekranen. Anbefalt trykk er 4 bar, men skal ikke synke lavere enn 2,5 bar ved bruk.

Opplever du dårlig trykk i vannet, bør du aller først forsøke å rense filter i kraner og dusj. Det er enkelt å gjøre selv. Dessuten mangler mange blokkleiligheter reduksjonsventil, og bør derfor rense de filtrene man kan selv.

Over tid kan slanger og koblinger til vaskemaskin og oppvaskmaskin bli slitt. Ved å sjekke disse regelmessig, kan du unngå lekkasjer og vannskader hjemme.

Slik gjør du det

1. Se etter skader og slitasje på slangen og rundt festepunkter.
2. Sjekk om slangene sitter godt fast ved å kjenne med hånden. Over tid kan selv små vibrasjoner få koblinger til å løsne.
3. Se etter tegn til lekkasje rundt slangefestet og på gulvet – gjerne rett etter at maskinen har kjørt et program.
4. Finner du tegn lekkasje, må du bytte slange eller pakning. Slå av vanntilførselen og ta ut støpselet til maskinen før du gjør byttet.

En forsikringsgodkjent vannstopper er en lur ting å investere i. Med en lekkasjesikring senker du risikoen for at vannskaden blir mer omfattende enn den trenger å være. I tillegg får du redusert din egenandel hvis vannstopperen har forhindret en større skade.

Fuktskader skjer ofte over tid. Det gjør at slike skader kan være vanskelig å få øye på. Nettopp derfor bør du regelmessig sjekke utsatte steder, som kjeller, for fukt.

Sjekk kjeller for fukt

1. Bruk nesa: Sjekk om du kjenner "kjellerlukt" – det er gjerne lukten av mugg, som indikerer fukt.
2. Se etter misfarging eller hvitt saltbelegg på vegger og gulv. Skader fra kondens og lekkasje gjennom vegg kan skyldes dårlig drenering rundt huset.
3. Sjekk at dører og vinduer er tette. kalde kjelleren er spesielt utsatt for fuktskader fra kondens hvis det slippes inn varm luft på sommeren.
4. Sørg for at du har tilstrekkelig lufting i kjelleren gjennom ventiler eller ved bruk av avfukter. Du kan bruke en fuktighetsmåler for å undersøke om det er under anbefalt 60 % fuktighet i rommet.
5. Ved kraftig nedbør bør du sjekke om det kommer vann inn i kjelleren gjennom vinduer og dører.

Tips! Har du en kjeller som brukes til oppbevaring, bør du unngå å oppbevare ting på kjellerguvlet. Oppstår det en vannskade, er tingene dine mindre utsatt hvis du oppbevarer de i høyden.

Fuktskader skjer ofte over tid. Det gjør at slike skader kan være vanskelig å få øye på. Nettopp derfor bør du regelmessig sjekke utsatte steder, som tak og loft, for fukt.

Sjekk loft for fukt

1. Sjekk om tak og loftsvinduer er tette og lukket.
2. Se etter misfarging, fuktflekker og mugg på undertaket og vegger. Undersøk også om gulvet er fuktig.
3. Sjekk om alle rør er tette og isolerte. Tett samtidig alle sprekker og glipper rundt rørgjennomføringer som kan gjøre at varm, fuktig luft slepper inn.
4. Sjekk at loftsgulv og -luke er tett slik at varm, fuktig luft ikke stiger opp mot kaldt loft. Det kan føre til kondens og dermed fuktskader.
5. Undersøk om ventiler og luftspalter er i god, funksjonell stand, og at det ikke er noe som forhindrer lufting.

Røykvarslere redder liv. Det er et rimelig sikkerhetstiltak å sørge for fungerende, godkjente røykvarslere i egen bolig.

Alle boliger og fritidsboliger skal ha minst én røykvarsler per etasje, men det er lurt å ha flere, for eksempel én varsler i hvert rom, slik at du er sikker på at varselet kan høres godt fra alle steder i boligen. I tillegg bør røykvarslerne være seriekoblet for at alle slår ut samtidig og øker sannsynligheten for at du våkner om natten.

Slik sjekker du røykvarsleren

1. Alle røykvarslere har en testknapp. Hold den inne i noen sekunder for å sjekke om den begynner å pipe. Trykk på testknappen på nytt for å stanse lyden.
2. Om røykvarsleren ikke piper, må du bytte batteri og forsøke igjen.
3. Testen bør gjennomføres regelmessig, gjerne en gang i måneden.
4. Du bør bytte batteri i røykvarsleren en gang i året, og når batteriet er tomt.

Brannslukningsapparat kan slukke effektivt de fleste typer branner som kan oppstå hjemme. Det finnes ulike varianter, så sørg for at du vet hva slags brannslukningsapparat du har hjemme og hvordan det virker. Du bør ha minst ett brannslukningsapparat i hver etasje i boligen din, og alle i bolen bør ha kjennskap til hvor det er og hvordan det brukes.

Slik sjekker du brannslukningsapparat

1. Sørg for at det ikke er noe som blokkerer tilgangen til brannslukningsapparatet.
2. Brannslukningsapparater må ha et visst trykk for å fungere. Det skal være en indikator på toppen av apparatet som viser trykket. Sjekk om pilen i trykkindikatoren står på det grønne feltet.
3. Sjekk at forseglingen eller plomberingen på toppen av brannslukningsapparatet ikke er brutt, har skader eller rust.
4. Har apparatet ditt en slange, bør du undersøke om den har skader.
5. Har du et pulverapparat, kan du snu det opp-ned noen ganger for å unngå at pulveret klumper seg.
6. Brannslukningsapparater skal kontrolleres av profesjonelle, og du finner som regel en etikett på apparatet når neste kontroll er. Som regel er det kontrollintervaller hvert 5. eller 10. år, avhengig av hva slags apparat du har.

Noen boliger har husbrannslange som slukkeutstyr. Fordelen med brannslange er at den har tilgang til vann og kan slukke lenge og mye. Er brannslange det eneste slukkeutstyret du har, må du vite om den rekker frem og kan brukes i alle rom. Husk at brannslangen ikke kan være over 30 meter.

Slik sjekker du brannslangen

1. Rull ut hele slangen. Sjekk at den ikke er morken eller sprukket.
2. Kontroller at kranen til å skru av og på vann fungerer.

Mange branner oppstår som følge av elektriske feil. Oppdager du noe mistenkelig ved det elektriske anlegget, bør du kontakte elektriker med én gang.

Slik sjekker du elektriske kontakter og brytere

1. Kjenn etter varme på skapdøren til sikringsskapet.
2. Kjenn etter varme fremfor sikringene.
3. Se etter tegn til misfarging i sikringsskapet.
4. Kjenn etter om det lukter svidd eller om du hører knitring i sikringsskapet.
5. Sjekk at jordfeilbryteren i sikringsskapet fungerer ved å trykke på testknappen. Hvis strømmen kobles ut er alt som det skal være. Bryteren er der for å koble ut strømmen når det oppstår feil i det elektriske anlegget.
6. Sjekk overspenningsvernet i sikringsskapet. Har vernet fått røde merker, må det byttes. Overspenningsvernet beskytter mot spenninger som overstiger det en elektrisk installasjon er beregnet for, for eksempel lynnedslag.
7. Undersøk om stikkontakter i boligen er løsnet fra vegg eller andre steder de er festet.
8. Kjenn etter varme i ledninger, skjøteledninger, støpsler og stikkontakter.
9. Se etter skader på ledninger. De bør ikke være morkne eller ha kuttskader. Sørg for at ingen ledninger ligger i klem.

Å regelmessig kontrollere varmtvannsberederen reduserer sannsynligheten for både vann- og brannskader.

Varmtvannsberedere har normalt en levetid på omtrent 20 år. Har du en gammel bereder som fortsatt fungerer, vil den likevel ikke varme opp vannet like energieffektivt eller holde på varmen like godt som nye beredere. I tillegg har eldre varmtvannsberedere større risiko for varmegang i ledninger og støpsler, og for å utløse av vannskader. Derfor bør du vurdere å skifte ut en gammel bereder.

Slik sjekker du varmtvannsbereder

1. Kjenn etter varmegang i ledninger, støpsler og stikkontakter. Du kan også ta ut støpselet og se etter misfarging, det kan tyde på fare for brann.
2. Trekk ut støpselet til varmtvannsberederen og sjekk om ledningene bak dekselet til berederen har fått misfarging.
3. Kontakt en elektriker om du finner tegn til varmegang og misfarging.
4. Sjekk etter vannlekkasjer og fukt rundt varmtvannsberederen.

Sørg for at vann ledes vekk fra huset ved å ha riktig drenering. Vann som blir liggende inntil husveggen, kan på sikt skape store fuktskader. Har du asfaltert rundt huset ditt, må du være ekstra påpasselig fordi vannet ikke like enkelt får rent ned i grunnen. Vurder om du bør erstatte en del av asfalten med belegningsstein, grus eller singel.

Slik leder du vann vekk fra huset

1. Koble drensrør til nedløpene som går ned fra takrenna til bakken og legg rørene ut på plenen eller bed noen meter vekk fra husveggen. Da hindrer du vann fra taket i å samle seg ved grunnmuren.
2. Sjekk helningen fra boligen og tilrettelegg for at fallet er vekk fra den. Om det heller mot huset, bør du flytte jordmasser og lage avskjæringsgrøfter for å lede vannet vekk. Vurder om du trenger profesjonell hjelp.
3. Sjekk kjelleren etter tegn til fukt som følge av dårlig drenering: Lukt etter mugg, se etter misfarging på vegger og gulv, og sjekk om det kommer vann inn ved kraftig nedbør.
4. Har du gammelt dreneringssystem, kan du kontakte fagfolk for å sjekke tilstanden til rørene. Husk også at gammel drenering ikke nødvendigvis tåler det våtere, villere været vi opplever nå. Levetiden til dreneringssystem kan variere, fra 20 til 50 år.

Skadedyr som mus og rotter kan gjøre store skader i hjemmet. De gnager i stykker både treverk, gulv, tak, ledninger og mer, og er i tillegg ubehagelig å ha i hus.

Slik sjekker du etter skadedyr

1. Under kledningen på huset ditt bør du ha musebånd, som er tynne metallister som skal hindre skadedyr i å komme inn. Sjekk at de er i god stand, fri for sprekker og hull. Disse kan enkelt erstattes ved behov.
2. Se etter sprekker og hull mellom grunnmur og husveggen. Sjekk nøye der du har kabler, lufteluker, ventiler, sluk og kjellervinduer.
3. Tett alle sprekker og hull med stålull, stålnetting eller stålplater.
4. For å forebygge at skadedyr kommer på besøk, bør du rydde i hagen og fjerne vedstabler og andre gjemmesteder for gnagere. Ha minst mulig vegetasjon langs husveggen.
5. Rydd vekk dyrefôr, kompost, fuglefrø, frukt og søppel som tiltrekker skadedyr.
6. Beskjær trær som har grener inn mot huset, rydd vekk stiger og annet som gjør at skadedyr kan klatre høyere opp husveggen eller taket.
7. Oppdager du skadedyr, bør du sette ut feller. Unngå gift, dette kan skade andre enn kun skadedyr. Vurder om du trenger hjelp av fagfolk.

Hagearbeid reduserer risikoen for skadedyr som tiltrekkes av nedfallsfrukt, komposthauger og vegetasjon, og gir samtidig bedre vekstforhold for trær og andre planter i hagen din. Frukttrær bør dessuten beskjæres for å forhindre sykdommer i treet og for at det skal vokse riktig og bære frukter.

Hagearbeid du bør prioritere

• Beskjær frukttrær, hekk og andre busker ved å kutte av de nye smågreinene som peker oppover (disse bærer oftest ikke mye frukter), døde greiner og store greiner som kan være til skade for ledninger eller huset ditt. Rydd vekk greinene du kutter av.
• Rydd søppel, gammelt løv, vedstabler, plankehauger, komposthauger i hagen din.
• Klipp plenen regelmessig og fjern ugress.
• Tilfør kompost eller gjødsel for å forbedre jordkvaliteten og gi næring til plantene.

Du bør rake løv for å forhindre at det blir liggende og skader plenen og tiltrekker seg skadedyr. Har du et tykt lag med løv i hagen, kan du rake det sammen i hauger og kaste det i søppelposer. Deretter kan du bruke gressklipperen på det høyeste nivået, uten oppsamler, og gå over plenen for å gi plenen næring.

Har du en varmepumpe med en utedel, bør du sjekke denne for å unngå skader og få bedre ytelsesevne.

I løpet av året samler det seg løv, vegetasjon, snø og annet rusk rundt utedelen, som du bør rydde bort. I tillegg må du regelmessig sjekke etter vann som renner ut fra utedelen. Det er normalt at varmepumpen avgir vann, men det er viktig å unngå at det samler seg mye vann som fryser til is og potensielt skader ytterveggen på huset. Det kan kan føre til fuktproblemer og vannskader.

Slik sjekker du varmepumpen

1. Sørg for at varmepumpen ikke er tildekket av løv, rusk, vegetasjon, snø og is. Det bør være nok luft rundt utedelen, spesielt foran.
2. Børst og rengjør utedelen ved behov. Sørg for at det ikke ligger igjen vann som kan fryse.
3. Undersøk om det lekker vann fra varmepumpen og sjekk at det ledes vekk fra husveggen.

Det er nyttig å gjøre noen enkle forberedelser før vinteren. Da unngår du skader og forlenger levetiden på tingene dine.

Slik forbereder du deg for vinteren

• Bær inn utemøbler, dekorasjon og andre ting som kan ta skade av frost, snø og is.
• Steng utekraner ved å skru igjen innvendig stoppekran og slipp ut rest-vannet i røret. Bær inn hageslangen.
• Sør for at vann ledes vekk fra huset. Da unngår du ødeleggende frost ved husveggen.
• Hvis du har robotgressklipper, kan du lade den opp før du trekker ut kabler og ledninger og rydder den inn for vinteren. Du kan også rengjøre den med en tørr klut og plukke av gress. Du bør i tillegg lade klipperen én gang i løpet av vinteren for å forlenge levetiden på batteriene.

Du kan unngå fuktskader på boligen ved å være flink med snømåkingen. Når du måker snø, bør du ikke måke den inn mot hus- eller garasjeveggen. Blir snøen liggende inntil veggen, kan det føre til fuktskader på kledningen og i karmer. Når snøen smelter risikerer du dessuten å få flere vanndammer inntil grunnmuren.

Hus dette når du rydder eiendommen for snø

• Måk snø på bakken vekk fra husvegger. Vær tidlig ute, snøen kan fort bli tung.
• Måk snø vekk fra verandaer og balkonger.
• Følg med på snømengden på taket og vurder om du bør måke. Hører du knirkelyder og smell i konstruksjonen til huser, eller dører og vinduer er blitt tregere å åpne, er det tegn på at du bør måke taket. Hus bygd mellom 1949 og 1979 har som regel lett takkonstruksjon og bør måkes før snøen blir en halv meter, eller 40 cm ved våt snø.
• Har du hytte? Følg med på snømengden og måk snø ved behov.

Sterk vind kan gjøre store ødeleggelser. Følg med på værmeldingene når stormer nærmer seg.

Sikre eiendelene dine ved storm og vind

• Rydd uteområder som hage og terrasse for ting som kan tas av stormen: Fjern eller sikre hagemøbler, leker og trampoline.
• Undersøk taket ditt og utbedre eventuell løs takstein eller annet som vinden kan få tak i.
• Vurder om du bør sikre vinduer og dører med kryssfinerplater.
• Beskjær trær og annen beplantning som har vokst slik at det kan skade huset.